Godt skjult feminisme

Det har ikke stått helt klart for meg hvorfor "The Blind Assassin" går inn under det man kan kalle "femisistisk litteratur". Men her om dagen fant jeg en formulering (s. 194 norsk utgave, Ovids Metamorfoser), som jeg mener kan fungere som et eksempel på hvordan Atwood inkorporer feminismen i denne boka:

"Til oss sa Mr. Erskine at vår dovenskap, vår arroganse, vår tendens til å somle og dagdrømme og vår søtladne sentimentalitet så godt som hadde spolert oss for livets alvorlige sider. Ingen ventet av oss at vi skulle være genier, det ville i så fall ikke været noen formildende omstendighet, men det måtte da også for piker finnes en grense nedad..."

Jfr. jenter skal kun se pene ut og ikke ha noen mening