Dans igjen

Dette er vel kanskje den beste forsiden på Dans, dans, dans jeg har sett! Vet ikke riktig hvilken utgave det er, fant den her mens jeg lette etter noe annet.

Denne gir et helt annet bilde av Sauemannen enn det jeg har inne i hodet mitt, likevel stemmer det helt..

Goodreads

Dette er noe for oss, damer! Toril og jeg er allerede med, bli med du og, Anita! Og jeg har laget en gruppe bare for oss, se her! Det er mulig at dette kan bli et nyttig/artig verktøy for oss framover.

Mens vi fremdeles er høye..

Se her, og ikke minst: lytt mens du er der.

Litteraturhuset - et hus for oss!

Bare se her:

http://www.litteraturhuset.no/program/2009/03/murakami.html

Murakamis inspirasjoner

1. Raymond Carver:

Carver: "What We Talk About When We Talk About Love"
Murakami: "What I Talk About When I Talk About Running"

Carver: "Elephant and Other Stories" (noveller)
Murakami: "The Elephant Vanishes" (noveller)

2. Truman Capote

3. F. Scott Fitzgerald (i hvert fall så har han oversatt ham..)

Og forresten, så har Banana Yoshimoto blitt omtalt som en kvinnelig Murakami..

Fulltreffer!

Se og føl dere truffet: Om Murakami i Klassekampen :-)

Mon tro om vi ikke må over på noe Rumensk snart.. Eller noen av de Murakami refererer til i Kafka på stranden? Soseki, feks?

Murakami på norsk

• Sauejakten
  
• Dans, dans, dans
  
• Kafka på stranden
  
• After dark
  
• Etter skjelvet
  
• Norwegian wood
  
• Hardkokt eventyrland og verdens ende
  
• Trekkoppfuglen
  
• Vest for solen, syd for grensen
  

Noen fler?

Etter dansen

Etter å ha lest Dans, dans, dans, er jeg fortsatt like fascinert av Murakamis måte å skrive på. Det fremstår så lekende lett, elegant, og slett ikke tungt å lese - snarere tvert imot - men likevel finner jeg stadig formuleringer som imponerer meg. Fordi de treffer. I Murakamis ekstremt sære univers, befolket av på en måte alminnelige, på en annen måte fantastiske mennesker, kjenner jeg meg igjen. Ennå det foregår på den andre siden av kloden, ennå mye av det som skjer er så absurd at det kunne fått det hele til å virke fremmed, så er det så menneskelig det han beskriver. På en ytterst underlig måte.

Jeg har nå forsøkt meg på å høre Norwegian Wood som lydbok, men jeg er ikke overbevist. Boka skal visstnok ikke være en av hans beste (hvilken av dem er det?), men det er noe med lydbokformatet som ikke passer. Jeg ønsker å være konsentrert, jeg vil få med meg nyansene. Når jeg lytter uten å samtidig se, flyr tankene fort avgårde. Så på neste gåtur til jobb må jeg i såfall begynne forfra igjen. Da er det bedre å lese selv.

Nå kan det også hende jeg rett og slett ikke er klar for en ny bok riktig ennå, så snart etter Dans, dans, dans. Mange tanker og løse tråder flyr stadig gjennom hodet.

1. Har sauen en plass også i denne boka? Jeg tror ikke det. Likevel gjorde saueskikkelsen i Sauejakten så stort inntrykk på meg at jeg tar meg i å lete etter den. Men som sagt tror jeg det er irrelevant, uansett hvor utrolig det virker at den noen gang kan være det etter Sauejakten.

2. Hvorfor måtte kvinnene - og særlig Kiki - dø? (Har det med sauen å gjøre? Der ser dere, jeg klarer ikke slippe den..) Og hvorfor søker ikke jeg-personen svar på dette spørsmålet i noen særlig grad?

3. Hvorfor sier sauemannen at hotellet i hotellet er der for vår mann hovedpersonen? Hvilken funksjon har det at han treffer sauemannen igjen? Klarer han å danse? Nok? Og hva skjer i såfall da?

Noe av det som svirrer. Jeg gleder meg til å møtes igjen. Toril: Les, les, les!

Jantelov

Tenkte jeg skulle legge ut link til artikkelen om FrP-koden og det å sparke nedover. Her er den, enjoy!

Godt skjult feminisme

Det har ikke stått helt klart for meg hvorfor "The Blind Assassin" går inn under det man kan kalle "femisistisk litteratur". Men her om dagen fant jeg en formulering (s. 194 norsk utgave, Ovids Metamorfoser), som jeg mener kan fungere som et eksempel på hvordan Atwood inkorporer feminismen i denne boka:

"Til oss sa Mr. Erskine at vår dovenskap, vår arroganse, vår tendens til å somle og dagdrømme og vår søtladne sentimentalitet så godt som hadde spolert oss for livets alvorlige sider. Ingen ventet av oss at vi skulle være genier, det ville i så fall ikke været noen formildende omstendighet, men det måtte da også for piker finnes en grense nedad..."

Jfr. jenter skal kun se pene ut og ikke ha noen mening